Det blikket.Litt alvor men mest skjemt når du kikka på meg over brilleglasskanten.Selv om du ikke alltid husket all verdens detaljer,så var det alltid godt å se deg.Få en klem.Minnes alle tantebesøkene i det fine huset ditt på Oshaugen.Søskenbarn jeg ikke traff så ofte.Sjargongen du og dine søsken hadde - måten dere spøkte på,fortellingene som ble fortalt igjen og igjen og den snope og snare måten dere beveget dere på.Jeg pleier å kalle det for Oshaug-måten,og noen ganger får jeg et glimt av den i mine egne barn eller når jeg møter et søskenbarn eller anna slekt.Det er fint å kjenne på slektskapet.
Du var ei snill dame du tante Gerd.Tusen takk for glimtet i øyet,for perlekjeder,rød leppestift og smir.