Torbjørn Helge Celius

Til minne om Torbjørn Celius Sommeren 1977 fikk æ jobb hos Steinsvik Materiallager og sluttet til jul samme år. Da fikk æ den glede å bli kjent med Torbjørn som var lagersjef med stor L. Fleksnes blir bare som et komma å regne. Han var tidlig på han om mårran og målte opp materialer i alle dimensjoner og lengder, pakket og noterte og sørget for at de ble utkjørt til kunder eller byggeplasser. Til tider kunne det være ganske kaotisk da firmaets håndverkere måtte ha nødvendige materialer for å unngå stans i produksjonen, samtidig som andre kunder skulle ekspederes i tur og orden. Midt i all denne aloen var Torbjørn tilsynelatende upåvirket og var like rolig som om han var alene på lageret.. Det var en utrolig egenskap han hadde og jeg bemerket det tid om annen. Han smilte bare og sa at man ble vant med det. Det er ikke til å stikke under en stol, at det til tider "sydet og kokte" hvor ordrer ble levert på lapper samtidig som sjefen ropte ut ordrer som hastesaker - og det hastet! Og i alt dette fant man Torbjørn like kald og rolig og tok det hele med et smil. Skjønt det var utenpå. Hva han måtte føle innvendig, så ble det der. Æ verken så eller hørte han noen gang ropte og skreik i sitt rike på lageret. Det er beundringsverdig og det står ikke lite respekt av at han ble i denne jobben til han ble pensjonist. Smilet var det mest karakteristiske med Torbjørn.- tenk å være så heldig at smilet blir det som man først og fremst minnes med en person og kollega. Det bildet som er lagt ut på minnesiden om Torbjørn, er akkurat slik æ minnes han. Æ blei mildt sagt forbauset og vemodig da æ så at Torbjørn hadde målt opp sin siste planke og lagt målestaven på hylla for godt. Mine tanker går først og fremst til hans nærmeste, men minnene om en god kollega og venn er som spikret for å holde seg til terminologien. Takk for smilet Torbjørn!