Jeg traff Oddmund første gang i 1976, og siden den gang har vi truffet hverandre med visse mellomrom opp igjennom årene. Det har alltid vært hyggelig og interessant. Siste gang i fjor (2022) da vi sammen med andre i familien spiste dagsfersk og røkt makrell rett utafor døra hans, omtrent.
Vi kommer til å savne den gode klemmen og det varme smilet. Vi venter med forventning på en ny og bedre verden der sorg er et ord som ikke lenger eksisterer.
Vi tenker på Oddmund med varme følelser! Har var en klippe i troen og viste oss hvordan en kristen skal være.
Vi ber til Gud om at vi må få møte ham igjen i den nye verden,
Oddmund er en utrolig sprudlende og blid bror. Varm, omtenksom og veldig morsom. Det var lett å bli glad i han.
Vi lengter etter dagen vi får se han igjen, frisk og rask. Job 14:14, 15.
Da kan han fortsette historien sin der han slapp, og skrive videre på den i all evighet. Den gleder vi oss til å få være en del av.
Vi finner trøst i skriftstede åpenbaringen 21:4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer. Sorg og skrik og smerte skal heller ikke være mer. Det som var før, er forsvunnet.»