Kjæreste mamma
Du døde på lørdag kl 17.05. Uvirkelig og trist at du ikke er her. Du ble bare plutselig og stille borte og det var uventa at det skulle skje akkurat nå. Jeg fikk telefon fra Laen kl 11 om at du var dårlig og da jeg kom like etter var du våken. Vi snakka litt og jeg ga deg vann og fikk holde handa di og vi holdt hverandres blikk, lenge. Like etter gikk du inn i en døs du ikke våkna av. Det var en sterk opplevelse for Ingunn og meg å være sammen med deg i det øyeblikket.
Jeg har allerede, flere ganger, siden du døde tenkt at ~ det må jeg spørre mamma om ~, men nå må vi finne ut sjøl - og spørre hverandre. Det har vært fint å være så nær deg igjen de siste to og et halvt årene på Sortland. Jeg bodde sammen med deg i Sørhamna vel et halvår, til du flytta i omsorgsboligen i Sjøgata og ble nabo med Audhild igjen som du var nabo med på Reinsnes i alle de år. Du hadde ofte middagen ferdig når jeg kom hjem til Sørhamna fra jobb og vi hadde god tid til å prate, når du var frisk nok til det, - og det var du som oftest. Tenk endelig å få ha en hjemmeværende mamma! Det lengta jeg jo etter som barn. (Jeg er den eneste av dine barn som har opplevd det i en alder av 64 år, med ei mamma på 86 år).
Det har alltid vært mye å snakke om og å diskutere med deg; skole og skolesystem, politikk, historie, slektshistorie og litteratur. Lærergjerninga var med deg resten av livet etter dine 44 år i skolen. Siden jeg valgte samme yrkesretning hadde vi mye å snakke om og å diskutere, og du fulgte med på det som rørte seg skolepolitisk både lokalt og sentralt. Det var alltid interessant å diskutere med deg og vi var ofte enige. Noe av det du undra deg over uka før du døde, og hadde synspunkter på - var leseopplæringa i skolen. Du har lært mange førsteklassinger å lese og skrive. Du brukte forskjellige metoder, tilpassa elevene, og alle knekte lesekoden før første året var omme.
Du vokste opp med fornemmelsen av å ha en samisk identitet og opplevde at det ikke nytta å spørre. Du fant endelig vår samiske stammor på midten av 2000-tallet, med god hjelp fra Johan Borgos. Du hedra hennes minne og gjorde opp «en liten millimeter» for uretten fornorskningsprosessen hadde gjort våre samiske formødre og -fedre med å melde deg inn i samemanntallet, og du oppfordra oss etterkommere til å gjøre det samme.
Du var levende opptatt av barn, barnebarn, oldebarn, svigerbarnebarn, deres ektefeller/samboere, våre ekspartnere, din søster, dine nieser og nevøer, dine venninner og alle andre i den store storfamilien vår. Du engasjerte deg i deres «gjøren og laden» med stor omsorg for alle, hver eneste dag. Du gleda deg over at alle etterkommere har klart seg bra i livet, vel vitende om at det ikke er noen selvfølge.
Du fanga opp og samla på anekdoter fra barnemunn, gode og muntre historier fra hverdagsliv, begivenheter og festligheter - og formidla dem videre i skrift og tale. Du gleda deg over å bli kjent med nye mennesker, hele livet. Mange av dine omsorgspersoner på Laen ble personlige bekjentskaper for deg de delte fra sine livserfaringer og du engasjerte deg i livene deres så typisk deg.
Du så deg sjelden «forbalt» på noe, mamma; du var særdeles løsningsorientert, på vegne av deg selv og på vegne av andre (det kunne jo være både populært og upopulært). Og om ikke plan A fungerte, fant du raskt både en plan B og C.
Du har vært et skrivende menneske siden du lærte å skrive og du skrev også om morgenen den siste dagen i livet ditt. Nå blir det vår jobb å fortsette å organisere og samle det du har skrevet; det er mye å ta av!
Du var åpen, tillitsfull, engasjert, initiativrik, meget selvstendig, løsningsorientert, klok, gjestfri og raus, aldri redd for å kaste deg (og oss i familien) ut i noe nytt. Så vidt jeg forsto på deg bekymra du deg lite; det var det ingen vits i.
Du reiste «land og strand rundt» etter at du ble pensjonist, mange ganger alene og vi barna visste ikke alltid hvor du befant deg i verden. Da du feira 80-årsdagen din i Oslo som du hadde bestemt at vi skulle reiste du aleine og bodde på sovesal med masse ungdommer (ikke bruke mer penger enn nødvendig og gjerne treffe nye mennesker), mens vi yngre generasjoner tok inn på hotell (og trodde du hadde gjort det samme).
Din begravelsesdag er samtidig pappas 93. bursdag, og din og vår alles gode venninne Tone-Anne feirer sin 80-årsdag på denne dagen.
Mamma, du og kjæreste pappa har gitt oss alt og det beste dere kunne. Vi har et hav av gode minner og er dere evig takknemlig! Vi skal fortsette å snakke om og minnes dere (så godt vi bare kan, etter din forbilledlige modell). - Og vi skal fortsette å holde sammen slik du alltid holdt oss sammen.
Minnes deg i kjærlighet.
Bildet er fra oldebarn Ada Rose konfirmasjonsdag våren 2023.
Vis mer
Vis mindre