Snille Gudfar Ole
Takk for gode minner fra fine barne- og ungdomsår i Skipnes. Hvil i fred kjære venn og nabo <3
Jeg møtte Ole Daniel første gang en augustdag i 1965. Begge begynte vi på skolen på Skipnes med fru Øynes som lærerinne. Når skolen var over ruslet Ole Daniel ned på Tøa til sine, men om ettermiddagen kom han gjerne tilbake for å sparke fotball med Frode og meg som begge bodde på internatet.
Slik gikk årene på barneskolen. Et av mine klareste og beste minner er at vi tre satte opp et stort hvitt telt på en liten holme i nærheten av skolen. Ole Daniel skaffet teltet og poser med ertesuppe som vi tilberedte over et bål eller kanskje hadde vi en primus. Han var i sitt ess når vi var utenfor skolestua, og jeg husker ham bare som snill og god og en som delte med oss andre.
Senere ble også han elev på internat når vi byttet skole til Finvåg, på hybel på Sandset i 7. klasse og de to siste årene av ungdomsskolen på hybel på Myre.
Så tok våre liv ulike veier, og vi treftes bare tilfeldigvis i ferier. Et annet klart minne fra denne tiden er en legendarisk påskeferie på familien Pedersen sin hytte i Auenfjorden. Selvfølgelig var det Ole Daniel som inviterte oss alle dit.
Vi ble bosatt på ulike deler av landet og man tenker at det hadde vært hyggelig å treffes og slå av en prat og minnes, men det passet aldri helt. Ja, ja vi får se til neste år.
Det ble mange år, men heldigvis møttes vi igjen sommeren 2019 på hytta hans på Tøa. Vi fikk endelig slått av en prat. Til tross for at sykdommen preget ham var smilet der hele tiden. Og slik vil jeg gjerne minnes ham; hjelpsom og smilende.
Til familien og venner som savner Ole Daniel vil jeg få sitere et dikt av forfatteren Bente Bratlund Mæland:
«Det er eit privilegium
å kjenna savn.
Vondt, ja
og tungt.
Men det fortel
om ein nærleik
som var.
Om varme, lys
og latter.
Det å savna er
den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna
savn, ville vera å
aldri ha elska.»
Jeg ser at jeg innledningsvis kanskje har begått en usannhet. Dersom Ole Daniel var født på Stokmarknes sykehus så treftes vi allerede da. Han var 4 dager eldre enn meg. Men kanskje var han født hjemme på Tøa.
Jeg lyser fred over Ole Daniels minne og mine tanker går til hans etterlatte.
En siste hilsen fra
Skipskamerater på "Johan Hjort "