Solveig Nanna Olsen

Kjære tante Solveig, du var en enestående person som hadde omsorg for alt og alle, en god gammeldags husmor. Det var katta som kom på døra og sauene som fulgte etter deg.
Sigrun og jeg hang mye sammen og fartet rundt både i fjellet og på hytta. Medbrakt ferskt brød og nyplukket blåbær utenfor hytteveggen er gode minner å ta med seg, samt alle bilturene jeg fikk være med på.
Så langt tilbake jeg kan huske har du og onkel vært der for meg.
Også Aksel og våre barn har nytt godt av din omsorg, spesielt Ken Aksel som måtte til Grytting hver sommer.
Så takk tante Solveig for den du var, for all oppmerksomhet og gode telefonsamtaler. Takk også for koselige besøk av deg og onkel, spesielt med samling av hele familien på Brensholmen.
I mai var vi så heldige å få feire 100-årsdagen med deg og familien, og du var så fin der du satt, som en dronning.
Nå er en æra over, vemodig, men godt å få hvile.
I takknemlighet, Karin og Aksel, Terese og Ken Aksel med fam.

Noen mennesker er lett å bli glad i.
Hun hadde omtanke for andre, og tenkte ofte på om alle andre hadde det bra.
Selv om plager og alder etterhvert ble
tung å bære, så kunne hun glede seg stort over de små og gode ting i livet, og over at andre hadde det godt.
Det var ikke de som klarte å oppnå
størst rikdom og overflod som imponerte henne mest, nei gleden var større med de små som kunne vokse litt og få det bedre. Nøkternhet var også noe å strebe etter.
En gammel Toyota var like god som en ny Mercedes, et skap laget av Magnus var mange ganger bedre enn møbelbutikkens varer. Å kunne sitte i stillhet på terassen på hytta i Gryttingsdalen ga mye mer ro og fornøyelse enn en terasse på det fineste hotell. Det var lett å glede seg sammen med henne, i hennes tanker og verdier.
Hun var nyskjerrig på livet og hva som skjedde rundt oss. Hva skjer i bygda, i landet og ute i verden, hun ville vite.
Hun kunne sikkert ha tunge tanker omkring det å miste en god og snill mann, en datter, men lyset skulle vise vei, ikke mørket.
Som få andre, ga Frank henne muligheten til å kunne bo hjemme til et langt liv var til ende.

Takk for at vi fikk bli kjent med Solveig,
et godt og snilt menneske.

Lisbeth og Ronny Pettersen

Hvil i fred tante Solveig