Liv Signora Reinsnes Moen

Takk for god lærdom og gode minner ved Maurnes barnskole.

Tack för din omsorg. - Man kan väl nästan säga att jag som vuxen fick uppleva att ha en mamma. <3 Tack för tiden jag fick med dig Liv. - Vila i frid.

Kjære mor, familiens sterke og kraftfulle, humoristiske og skarpe overhode️.

Vi vokste opp vegg i vegg med mor og far på Reinsnes.
Jeg og Marte Mari sprang over til mor og far og spiste rista brød med sukker på, lekte med papirdukker og ble lest høyt for.
Mor hadde de mykeste dynetrekkene, og da vi sov hos henne måtte vi folde hendene før vi sovna, og lese i kor:
«Kjære Gud jeg har det godt,
Takk for alt som jeg har fått.
Du er god, du holder av meg.
Kjære Gud gå aldri fra meg.
Pass på liten og på stor.
Gud bevare far og mor»

Mor var veldig opptatt av at saker skulle foregå på ordentlig vis.
Aldri dømmende, men tydelig på hva som var forventet.
Vi skulle lære bibelhistorien, vi skulle lære å skrive pen løkkeskrift, og da jeg konfirmerte meg fikk jeg bunaden min, et kjært minne fra mor.
Du lærte meg blant annet å lese, å skrive, å strikke og å stryke og du lærte meg å holde (lange) taler.
Selv søkte du kunnskap hele livet, du hadde Facebook som du oppdaterte hyppigere enn de fleste (til vår fortvilelse enkelte ganger), og du hadde egen Snapchat-konto for å holde daglig kontakt med hele familien.

Det var forresten ikke alt som var like seriøst/ordentlig. Du har gitt oss noen legendariske julegaver opp igjennom tidene, til både latter og stor fornøyelse.

Mor visste alle fødselsdatoene til barnebarn og oldebarn, og det er ikke få.
Når vi knapt nok vet hvor mange vi er i egen familie hadde mor full oversikt.
Mor Liv og far Helge etterlater seg en stor og inkluderende etterslekt med et unikt samhold. Familieselskapene på Reinsnes i jula var mange og tradisjonsrike. Mor fortsatte å sørge for at flokken var samlet i smått og stort, og var opptatt av hvor viktig dette var, det er vi glade for at vi lærte fra deg.
Mor reiste selv land og strand for å være med på familietilstelninger, på tross av høy alder og at hun etter hvert fikk parkinsson.
Hun var i min 40-årsdag som vi feira med familie og venner i Oslo, og hun reiste helt til Tobago for å være med i bryllupet til Marte Mari og Magnus.
Og slekta går videre. Du fikk med stor glede helt nylig oppleve å bli oldemor igjen, og visste at to til er på vei💕

Mor husket detaljer og hendelser og var en historieforteller av rang. Hun skrev og fortalte historier helt til siste stund, og har bidratt med materiell vi er takknemlige for fins. Det blir rart uten de rike historiene fra ditt liv, alt fra livet under krigen, livet med tuberkulose, livet fra skoleverket, til lokalhistorier fra de stedene du har levd, og ikke minst familie-historiene med glimt i øyet, lurt smil og latteren din.

Det siste notatet jeg har på telefonen min er skrevet etter oppfordring fra deg mor. Du fortalte ivrig til barnebarna Ask og Ada, hvor mye din første årslønn som lærer var:
Fra notatene: «Mor tjente 14 099 kr i årslønn, og husleia var på 145 kr mnd. Dette var i 1960. De kjøpte sin første TV i 1973».
- Skriv det ned, Ingvill! Vess ikkje så gløm du det!

Selv om vi har visst om at denne dagen kom til å komme, så kom det brått på.
«Nu får dåkker klar dåkker sjøl», hører jeg deg si, med din stemme.
Du har hatt et rikt liv, og du hadde det godt på Lamarktunet den siste tiden da du var der. Vi syns du hadde det «som ei dronning» der.

Jeg er glad for at vi fikk være så nært deg det siste året, at du fikk oppleve at vi flytta «heimover» og at du beholdt humoren, skarpheten, og livsgleden helt til siste stund.

Takk for alt du har gitt oss av kjærlighet, klokhet og kunnskap gjennom din sterke og ekte tilstedeværelse og din kraftfulle personlighet. Det er et stort tomrom som skal fylles etter deg.
Takk for at akkurat du var mi kjære mor, Storm og Ask si kjære oldemor og Jarl si svigerbestemor️

Hej Ingunn och familjen!
Vi beklagar sorgen verkligen. Vi tänker på er. Din mamma var en underbar kvinna. Hon tyckte om Amani väldigt mycket.

Kjære Liv - hvil i fred️

Kjære tante Liv️
Omsorgen du visste oss alle vil aldri bli glemt. Du var snar å ta den svakaste parti enten det var minstemann i familien eller andre som trenger et ekstra varmt blikk eller støtte. Som barn når vi var godtesjuk gikk vi tel tante, for ho hadde bestandig noe godt på lur. Husker så godt til bursdagen min så fikk æ ei stor eske med epler fra Åmot i posten. Det var stas. Æ har bestandig hørt at oldemor Jenny på Medby var kjent for å være så snill og det trur æ du arva.
Du ble så glad når vi begynte å restaurer gammelhuset på Reinsnes og fortalte masse om din og pappas oppvekst på Reinsnes. Spesielt historiene fra krigen gjorde inntrykk på mæ, men også historien om at du ble sendt bort som toåring pga tuberkulosen tel Vensmoen Sanatorium i Saltdal .Når du kom heim ni mnd etterpå, kommenterte du at ho mor hadde fått sæ ny kjole. Så husken din var helt spesiell og den beholdt du hele livet.
Fred over ditt minne og sove søtt kjære tante️Du vil aldri bli glemt.

Takk for bare gode minner i møte med Liv, Helge og resten av familien. Det være seg på Meby, Reinsnes, Åmot eller Lofoten. Den glade latteren, alle familiehistoriene, det engasjerte blikket og tilstedeværelsen glemmes ikke. Takk.

Kjæreste mamma

Du døde på lørdag kl 17.05. Uvirkelig og trist at du ikke er her. Du ble bare plutselig og stille borte og det var uventa at det skulle skje akkurat nå. Jeg fikk telefon fra Laen kl 11 om at du var dårlig og da jeg kom like etter var du våken. Vi snakka litt og jeg ga deg vann og fikk holde handa di og vi holdt hverandres blikk, lenge. Like etter gikk du inn i en døs du ikke våkna av. Det var en sterk opplevelse for Ingunn og meg å være sammen med deg i det øyeblikket.

Jeg har allerede, flere ganger, siden du døde tenkt at ~ det må jeg spørre mamma om ~, men nå må vi finne ut sjøl - og spørre hverandre. Det har vært fint å være så nær deg igjen de siste to og et halvt årene på Sortland. Jeg bodde sammen med deg i Sørhamna vel et halvår, til du flytta i omsorgsboligen i Sjøgata og ble nabo med Audhild igjen som du var nabo med på Reinsnes i alle de år. Du hadde ofte middagen ferdig når jeg kom hjem til Sørhamna fra jobb og vi hadde god tid til å prate, når du var frisk nok til det, - og det var du som oftest. Tenk endelig å få ha en hjemmeværende mamma! Det lengta jeg jo etter som barn. (Jeg er den eneste av dine barn som har opplevd det i en alder av 64 år, med ei mamma på 86 år).

Det har alltid vært mye å snakke om og å diskutere med deg; skole og skolesystem, politikk, historie, slektshistorie og litteratur. Lærergjerninga var med deg resten av livet etter dine 44 år i skolen. Siden jeg valgte samme yrkesretning hadde vi mye å snakke om og å diskutere, og du fulgte med på det som rørte seg skolepolitisk både lokalt og sentralt. Det var alltid interessant å diskutere med deg og vi var ofte enige. Noe av det du undra deg over uka før du døde, og hadde synspunkter på - var leseopplæringa i skolen. Du har lært mange førsteklassinger å lese og skrive. Du brukte forskjellige metoder, tilpassa elevene, og alle knekte lesekoden før første året var omme.

Du vokste opp med fornemmelsen av å ha en samisk identitet og opplevde at det ikke nytta å spørre. Du fant endelig vår samiske stammor på midten av 2000-tallet, med god hjelp fra Johan Borgos. Du hedra hennes minne og gjorde opp «en liten millimeter» for uretten fornorskningsprosessen hadde gjort våre samiske formødre og -fedre med å melde deg inn i samemanntallet, og du oppfordra oss etterkommere til å gjøre det samme.

Du var levende opptatt av barn, barnebarn, oldebarn, svigerbarnebarn, deres ektefeller/samboere, våre ekspartnere, din søster, dine nieser og nevøer, dine venninner og alle andre i den store storfamilien vår. Du engasjerte deg i deres «gjøren og laden» med stor omsorg for alle, hver eneste dag. Du gleda deg over at alle etterkommere har klart seg bra i livet, vel vitende om at det ikke er noen selvfølge.

Du fanga opp og samla på anekdoter fra barnemunn, gode og muntre historier fra hverdagsliv, begivenheter og festligheter - og formidla dem videre i skrift og tale. Du gleda deg over å bli kjent med nye mennesker, hele livet. Mange av dine omsorgspersoner på Laen ble personlige bekjentskaper for deg de delte fra sine livserfaringer og du engasjerte deg i livene deres så typisk deg.

Du så deg sjelden «forbalt» på noe, mamma; du var særdeles løsningsorientert, på vegne av deg selv og på vegne av andre (det kunne jo være både populært og upopulært). Og om ikke plan A fungerte, fant du raskt både en plan B og C.
Du har vært et skrivende menneske siden du lærte å skrive og du skrev også om morgenen den siste dagen i livet ditt. Nå blir det vår jobb å fortsette å organisere og samle det du har skrevet; det er mye å ta av!

Du var åpen, tillitsfull, engasjert, initiativrik, meget selvstendig, løsningsorientert, klok, gjestfri og raus, aldri redd for å kaste deg (og oss i familien) ut i noe nytt. Så vidt jeg forsto på deg bekymra du deg lite; det var det ingen vits i.

Du reiste «land og strand rundt» etter at du ble pensjonist, mange ganger alene og vi barna visste ikke alltid hvor du befant deg i verden. Da du feira 80-årsdagen din i Oslo som du hadde bestemt at vi skulle reiste du aleine og bodde på sovesal med masse ungdommer (ikke bruke mer penger enn nødvendig og gjerne treffe nye mennesker), mens vi yngre generasjoner tok inn på hotell (og trodde du hadde gjort det samme).

Din begravelsesdag er samtidig pappas 93. bursdag, og din og vår alles gode venninne Tone-Anne feirer sin 80-årsdag på denne dagen.

Mamma, du og kjæreste pappa har gitt oss alt og det beste dere kunne. Vi har et hav av gode minner og er dere evig takknemlig! Vi skal fortsette å snakke om og minnes dere (så godt vi bare kan, etter din forbilledlige modell). - Og vi skal fortsette å holde sammen slik du alltid holdt oss sammen.

Minnes deg i kjærlighet.


Bildet er fra oldebarn Ada Rose konfirmasjonsdag våren 2023.

Takk for alle gode minner️.Snill,rettferdig,engasjert,kunnskapsrik og glad i mennesker.Du vil alltid bli savnet️

Kjære mamma Rart og vemodig at du ikke her her mer. Du var klippen i livet mitt. Uendelig mange minner. De gode samtalene vi hadde det siste året på Lamarktunet gav mye. Du var oppdatert på alt som angikk familie og venner og fulgte med på verdenssituasjonen, helt til det siste. Er så glad for at Janne-Marie var sammen med deg i hele 5 timer 2 dager før du døde. Det siste vi snakka om , dagen før du døde var situasjonen til Maurnes og omeng pensjonistforening som du leda i nesten 20 år. Du og pappa var rause mennesker som oppdro oss barna til å tenke egene tanker. Takk for at du har vært i livet mitt

Kjære mamma!

Veldig glad for at nettopp DU ble vår mamma! Du valgte selv hva som skulle stå i dødsannonsen: - Sørg ikke over at jeg er død, gled dere over at jeg har levd! Som vanlig - godt sagt. Og som vanlig du tok også her regien :-)

Like fullt, det er krevende å miste deg. Tror det kun tok en dag før jeg tenkte, - det må jeg spørre mamma om. Du var et levende leksikon, med ufattelig god oversikt over nær og fjern slekt, venner, og venners venners og kongefamiliens (!), gjøren og laden flere generasjoner bakover i tid.

Du var flink til å skrive ned minner og fakta, til glede for oss etterkommere. Men, nedskrevne tekster kan på ingen måte erstatte ditt kvikke sinn og ditt kloke hode. Det var du heldig å beholde til siste slutt.

Du hadde en imponerende energi som mange av dine etterkommere har vært heldige å arve. Når de fleste andre hadde gått til sengs, da kunne du gjerne finne på å ommøblere stua, eller sette deg ned for å skrive lange tekster.

Når barnebarn og oldebarn kom på besøk så vartet det alltid vafler eller annet godt, selv etter at du var hardt rammet av Parkinson.

Jeg kan knapt huske at du ble sint på oss unger, selv om du hadde god grunn. Du var nok passe irritert den gangen jeg og Tor Helge spiste halve søndagssteika etter en fuktig lørdagskveld. Jeg husker ikke annet enn at det ble til en god historie. Eller den gangen min eldre bror kom lystig og glad hjem fra fest midt under søndagsmiddagen (!) med kollega og rektor Fidjestøl og frue på besøk. Må ha vært en tidlig middag tenker jeg ;-)

Omsorg for oss og andre var noe både du og pappa lærte oss, ikke i ord og formaning, men i handling. En god historie som vi ikke glemmer, illustrerer dette godt. En ettermiddag i 1972, året etter at vi hadde flyttet til Åmot, ringte det på døra. Utenfor stod det en forkommen mann. Han var uflidd, blakk og sulten. Han ble invitert inn på middag med fersk fisk på menyen. Når han gikk, fikk han litt penger. Han var over seg av takknemlighet. Han var fra Nord-Norge, og dere syntes han hadde likhetstrekk med Hamsuns romanfigur August en livsglad, rastløs og initiativrik landstryker. I alle de år som jeg kan huske så sendte han julekort med takk for hjelpen han så sårt trengte, og medmenneskeligheten dere viste han. Han signerte alltid julekortet med kjærlig hilsen August. Hva han egentlig het vet vi fortsatt ikke.

Slik var du. Jeg er helt sikker på at St. Peter tar imot deg med åpne armer, og at du benytter anledningen til å slå av en lang og innholdsrik prat, før du entrer himmelriket og beriker omgivelsene. Slik du pleier!

Takk mamma, elsker deg! Du vil bli savnet men først og fremst gleder vi oss over at du har levd.

Hilsen din minstemann Frank Emil

Kjære tante Liv, takk for alle gode minner og gode historier. Minnene lever videre️❣️

Minnes i kjærlighet

Tusen takk for mange gode minner kjære tante Liv️🌹Hvil i fred..en siste hilsen fra Beate m/fam

Takk for alle gode minne tanta Liv️

Kjære Liv jeg er så glad jeg fikk bli kjent med deg.
Er veldig takknemlig for minnene du delte med meg om min pappa Rane og dere andre på Reinsnes i oppveksten, det satte jeg veldig pris på.

Takk for gode minner🌺

En siste hilsen. Takk for alle gode minner, tante Liv 💔🥀

Takk for alle gode minner tante ️ ️

Kjære mor. Vi minnes deg i kjærlighet og takknemlighet for alt du har gitt av deg selv, og for den gode varme slekta du har skapt som fortsetter å bidra i din ånd. Takk!

Min første lærer,, du blir husket ️

Takk for alle gode minner tante Liv.